
Helt fra jeg begynte å gå spor med Hedda har hun gått utrolig spornøye og med akkurat passe, rolig tempo. Men de siste gangene vi har gått blodspor har hun vært litt surrete, dvs gått litt sikksakk, rota litt og gått mye raskere enn det hun har gjort før. Grunnen til det tror jeg er blodsporkurset vi har gått på. Instruktøren som gikk sporene for oss nektet å merke sporene, og glemte deretter hvor sporet gikk. Resultatet var at jeg flere ganger stoppet og snudde Hedda når hun gikk riktig spor, og flere ganger IKKE stoppet henne når hun gikk feil spor (før instruktøren kom på at jeg gikk feil etter 20-30 meter). :(
På lørdag la jeg derfor først ut to ganske korte spor med endel godbiter, for å få Hedda til å gå mer nøyaktig (og få belønning for det) og for å få ned tempoet hennes. Og det funka kjempefint, Hedda gikk igjen like nøye og sakte som hun har pleid å gjøre :)
Neste spor var lenger, med flere vinkler og noe færre godbiter, varierende terreng med bl.a. endel buskas og kratt, over et par falne trær, og med forstyrrelser i form av to tog som dundret forbi kun 10-20 meter unna. Også dette sporet gikk hun kjempefint, og reagerte ikke i det hele tatt på togene, bare gikk konsentrert videre. Flink hund og veldig fornøyd fører :)



På slutten av dagen tok vi også en liten økt med rundering med Charlotte og Mette som figuranter. Hedda fikk først løpe to slag på ca 25 m, deretter økte vi gradvis opp til 50 m, tilsammen ca 8-10 slag. Hedda hadde som vanlig kjempefin fart hele veien, og jeg fikk også til å stoppe henne på midtlinja et par ganger for så å sende henne ut igjen (ikke alltid så lett å stoppe en gal flat i vill fart som er supermotivert for å løpe ut til figurant). Skulle gjerne trent flere økter med rundering, men varmen satte en stopper for det.
Disse to bildene er lånt fra bloggen til Kjersti:


Mellom spor/runderingsøktene stod Hedda bundet til et tre i skyggen noen meter fra der vi satt og skravla. Hedda var stort sett veldig flink og lå og slappet fint av, men måtte bjeffe litt av og til, særlig når Pippi var som ivrigst i gartnertjenesten;)
Alt i alt var jeg veldig fornøyd, flink hund og koselig dag med masse skravling :)

Thea imponerte alle med å være ekstremt avslappet hele tiden mens hun lå bundet, hun lå stort sett slik på siden og så nesten død ut:

Charlotte og Sokrates trener ro:

Mette og Pippi gjør seg klare til å gå spor:

Jeg har også fått svar på røntgenbildene av albuene til Hedda, med samme diagnose som på HD-bildene, nemlig fri :)







